Så lenge Sondre tar med puffen…

Nå er det blitt torsdag. Skjønner dere problemet?? Det er jo faktisk ikke det at jeg nødvendigvis synes denne uken går fort fordi jeg har det jublende gøy, men nettopp det at jeg faktisk ikke skjønner dritten av hva jeg bedriver alle de timene som liksom farer forbi. I dag har jeg faktisk gjort litt da, med mindre det var i går? Eller på mandag? Tirsdag?(hjelp meg).

Uansett.. det jeg tror jeg har gjort i dag er;

a) Skolen: laaang dag, men i dag gikk den fort grunnet store mengder latter, gode minner fra et noe internt guttevorse jeg såklart var invitert på og litt kosefag.

b) Shopping med Henriette. Jeg aner faktisk ikke om dette var i dag, men hun kjøpte en finfin genser og masse pjillpjall, mens jeg holdt meg til de klassiske ansiktsmaskene(som btw er på tilbud på Apotek1 everyone).

c) Lest gjennom pensum til soskprøve

d) Håndballtrening

e) Lest til prøve…

Om jeg ikke har gjort dette, må noen si ifra, for da lider jeg av noe kraftigere enn sløvhet, og det kan jo få fatale konsekvenser i seg selv. En annen litt småkjip ting er den uvanen jeg har blitt tildelt, som heter latskap på bildesiden. Før kommenterte jo folk at det var så mye fine bilder på bloggen min, men jeg merker nå at det tar tid å gå ut å knipse den blomsten, det gjerdet eller den kråka. Jeg lover(tiende dag på rad ca?) å skjerpe meg, men ikke denne uken(bare så dere vet det) og ikke neste uke(hehehe, bare så dere vet det!). Uken etter der, uke 48, lover jeg å sette inn årets bloggsluttspurt. Da er prøver ferdig(for en liten, fin stund) og jeg oppegående(forhåpentligvis) fra denne dvalegangen jeg lever i. Jeg hadde alvorlig talt ikke kommet meg gjennom uten de vennene jeg har, og jeg er knuseglad i dem. Enkelt og greit!

Dere vil se 2 av dem? Ok, da får jeg vell bare slenge med et bilde, så dere duster med svineinfluensa(ja, jeg vet det er helt jævlig) der ute har noe å se/le av.

Bildet beskriver en helt vanlig norsktime med Maren, den langhalsa jenten til venstre, Thea, den lille fisen i midten og meg, den feite buddeia til høyre. Stort mer er der ikke å si. Sett bort fra at jeg krysser fingrene for at Sondre fikk den tiden han trengte med puffen i kveld(kommer kanskje tilbake til dette en gang), for i såfall ler jeg meg ihjel…
Ok, natta!

Love

Er det tirsdag?

Å hellemåne. Her er jeg uoppmerksom et umerkelig lite sekund, så er det plutselig tirsdag?? Eller.. Onsdag? Når jeg tenker meg ekstra om, så ser jeg at klokken har tikket over midnatt, ergo er det onsdag! Hvor blei mandag av da? Tirsdag? Jesus. Dette betyr at jeg har prøve i morgen(fader), at jeg skal på trening snart(oi) og at jeg skal på jobb i morgen(fader).

Hva jeg har gjort disse korte dager, er heller hemmelig og uvisst. Jeg har fikset sveisen(bildet kommer en eller annen gang, dere vet meg), jeg har spilt håndball og jeg har åpnet meg. Ja, du hørte rett! Selv innbitte halvislendere som meg åpner seg en gang i blant. Jeg fant i slengen og ut at jeg har klart å dra til meg verdens beste venn. VERDENS beste venn. Man skulle nesten tro det ikke gikk an. Mer om det lover jeg å fortelle om siden/ en gang(kanskje).

Men nå er det jo torsdag snart, så jeg bør legge meg så jeg får noe søvn denne uken. Jesus.
Lover, atter en gang, å få opp noe interiørblogging, eller moteblogging, eller juleblogging eller vanlig blogging så fort jeg klarer å få litt orden i alt rotet jeg roter meg opp i. Ok, thats it.
Bye. Et bilde? Vil dere se et bilde.. vell, da tar jeg var ymse-mappa mi.

Det var det.

Love

Saks

For en dag, altså. Når jeg ligger her i mitt nypålagte kardemommebydynetrekk og tenker over hvor vidunderlig jeg har det, så merker jeg at jeg egentlig ikke har gjort en drit i dag. Helt ærlig. Jeg klarte å dra meg ut av dyna da klokka slo 1140. Videre bar det ned i stua til en episode Hannah Montana(dubbet = nedsig). Da episoden var over, og min morgenfrustrasjon hadde gått ut over pappa, sa jeg grattis med farsdagen. Kjekt det!
Karl kom etterhvert, og det er her dagen min blir interessant. For vet dere hva, idag har jeg lagt håret mitt under saksen(klippet meg), og karl holdt saksen. Det ble, nesten, skulderkort, og jeg er egentlig litt fornøyd. Nei, veldig. Jeg avslutter med to-tre bilder av den nye sveisen, så kan jo dere bedømme selv? Flotters!

Sånn, flotters! Jeg skal til drømmeland for å møte en venn. Vi snakkes, blogg.

Kjærleik.

Rekord

Jeg har ny personlig rekord alle sammen. Ikke på TO HELE DØGN var min datamaskin på. Og jeg merker nå, den 8. november, at jeg ikke har blogget siden den 5. november, noe som er ganske fenomenalt for min del. Driver en slags reinnstallasjon av datamaskinen, så eier ingen bilder. Her er en kort update av hva jeg har gjort siden sist.

Torsdag: Skole, trening, besøk og fineplassen

Fredag: Fri fra skolen, klippet håret til en venn(høhø) og jobb. En kjapp tur innom Sjøboden, i edru tilstand, etter jobb for å sjekke opp et party, ble en sen, men koselig, kveld. Med en venn, ikke alene.

Lørdag: Jobb, kvelds, hente og bringe en hel haug + karl, jørgen og magne.

Om dere finner en form for logikk og sammenheng i det jeg nettopp skrev, send meg en mail.
I morgen lover jeg, kryss på halsen med tattoo, og komme med en litt mer detaljert greie over både det ene og det andre. Lover. Nå er klokken så mangt, og jeg må bysselalle

Love

En sånn dag ja…

Dagen i dag(går) har gått veldig fort når jeg tenker tilbake på den. Den startet i bunn og grunn med at jeg fortumlet klarte å stable bena ut av sengen før klokken 8, og dermed være på skolen før det ringer, ikke i takt med skoleklokken. Vi hadde norsktentamen, og jeg har noe for de dagene. Klokken 0915 var jeg ferdig. Its godtok ikke at jeg leverte før 11, så jeg ble sittende å rette meg gjennom min tekst osv.

En liten tur på cafe med Henriette i byen, før det bar hjem.
En liten shoppingtur med Karl, før det bar på kamp.

Tapte såvidt, men tap er tap. Fikk en albue litt i ulage, og er nå teipet som aldri før.
Ok, jeg sovner helt seriøst. Kommer bilde senere.

Love

Savn, sol og sommer

Okei, alle sammen. Er det ikke bare å innse? Jeg tviler på at innlegget om helgen kommer til å komme i nærmeste fremtid og dette av ulike årsaker som f.eks. det at jeg ikke har tid, at det er så forhimla mye og at jeg egentlig merker mitt vokabular ikke strekker seg helt til slike goder. Dermed har jeg heller tenkt å bruke dette innlegget på å fortelle hvor utrolig, utrolig, utrolig jeg kom til å savne sommeren da jeg så dette bildet.

Tror faktisk alt i bildet inkl. meg selv er savnet. Sommeren, solen, søvnen, gleden, Split, venner, god mat, alkohol, musikk, bading, turisme, backpacking osv. . Jeg kan snakke om det i evigheter da jeg fylles til topps av godhet. For å være snill mot meg selv nå, sitter jeg å banker inn i hodet mitt at jeg har tentamen i norsk hovedmål i morgen, og at jeg dermed må legge meg snarest. Legg deg, Rannveig.
Så.. Hva kan jeg vell gjøre? Må vell i seng.
Nattakos

Love

Touch the sound of silence

I dag har vært en bra dag. Oi, den har vært kjempebra når jeg tenker meg litt om. For det første begynte jeg kjempesent på skolen(klokken 1015) og for det andre sluttet jeg kjempetidlig(klokken 1300). Rett etter jeg hadde blåst hjem fra skolen, til lyden av raslende løv og vaiende trær, tok jeg faktisk bilen og kjørte til Lagunen. I dag var jeg nemlig i shopping-spirit, og tenkte å utnytte dette til kanskje å fornye min garderobe – FAIL! Jeg hadde i grunn trodd at det faktum at jeg brukte to timer på å kjøpe en enkel skjorte skulle pisse meg litt off, men der tok jeg også feil. Jeg var lykkelig over at pengene satt trygt på bank og at posene var lette å bære. En annen gledelig ting, var at jeg fant igjen bjørnefitta mi, og brukte den i dag.

Vell hjemme, og etter å ha hentet mobilen min og lest gjennom de enorme mengder med popularitet jeg tydeligvis har gått glipp av, la jeg meg i bad for å bli fresh til teater. Jeg har nemlig sett en Holberg Maskerade i dag, og jeg tror aldri jeg har ledd så mye av et teater. Oi, så jeg lo. Det var på en måte modernisert til å bli noe halvkinky, politisk oppdatert, maskerade et eller annet morsomt var det i alle fall. Jeg ble som vanlig merket grunnet min høye latter, men hva gjør vell det!?
Uansett, slik så jeg ut på teateret, med bjørnefitte OG sminke :O!

En aldri så liten ting før jeg legger meg. I sangen “Kjendisparty” av Jaa9 og OnklP, sier de: “Har du sett Ephemra?” eller “Har du sett en femmer’her’u?”
Takk.

Love

I’ve been spending all my time to think about you?? hmm..

Jeg gjør den klassiske leksefeilen her på bloggen. Utsetter noe. I går, da jeg sa jeg hadde meget å berette var nemlig planen at det skulle ut i dag. For dere der ut kan jeg i dag fortelle at jeg ikke kommer til å skrive om det før jeg orker – og det er ikke i dag!

Jeg synes bildet passer ganske bra, da det liksom har noe med tiden å gjøre. Pluss en finger jeg har tegnet og en tyggis. Det er forresten tatt på det fotokurset jeg var på forleden, men som jeg tror jeg har glemt å skrive om. UANSETT.
Det jeg har tenkt å poste i dag, handler om meg. Jeg fikk det på facebook, folkens.

1. Hvor lenge jeg har levd

Ca. 609120000 sekunder
Ca. 10152000 minutter
Ca. 169200 timer
7050 dager
1007 uker
19 år

2. Hva skjedde i 1990.

1 kg poteter kostet kr 2,02 i engros
Italia vant Melodi Grand Prix
George Bush var president i USA
4 233 116 mennesker bodde i Norge 1/1-1990
Det fantes 2 357 242 registrerte motorkjøretøy i Norge

3. Fakta om mennesker født 15. juli 1990.

Hjertet har slått ca. 711 millioner slag
Hjertet har pumpet ca. 50760 tusen liter blod
Har pustet inn ca. 60912 tusen liter luft
Hver av fingerneglene har vokst ca. 151 centimeter
Kroppen har kvittet seg med ca. 17600 liter vann

Det var jo helt ærlig litt morsomme tall. Og her vil jeg avslutte med et litt molefonkelt bilde. Jeg lover å fortelle om alt det gøye som har skjedd litt utover i uken. Har mye tid til dagblogging skjønner dere. Uansett, så må jeg sove nå! Vi snakkes plutselig.

Kjærleik

Oi..

Hey. Nå er det jo søndag og jeg har gått glipp av mange bloggdager. Har nemlig ikke kontroll lenger, mobilen har gått i do :/

Det var livstegn nok fra min side egentlig. Pluss til Reitan og Mads som gjør livet litt lettere.

Har forresten meget å berette.
Love

Biologi

Jeg vet at å jobbe på OD-dagen ikke betyr å sitte inne på rævva med biologiboken på fangen, men det er altså det jeg har gjort. Bare for å klarere hvorfor det har blitt slik, har jeg godkjent en kommentar og svart på den, så det kan dere jo lese. Uansett! Grunnen er enkelt og greit at jeg ikke hadde anledning i dag, men jeg jobbet for noen dager siden på jobben min(en ekstra dag) og gir de pengene jeg tjente da til OD.

I hele dag har jeg omtrent sittet med biologiboken klistret til øynene, om vi bare ser bort fra en fotballkamp jeg så, en liten visitt til bestemor og en aldri så liten kjøretur til byen for å levere min bror.

Nå er jeg på vei i seng, for jeg er kjempetrøtt. Helt.. megatrøtt faktisk!! Så, sånn er det.

Vil bare gi dere en liten teaser på hva jeg har tenkt å skrive om i morgen.

En god venn er en du kan ringe til klokken fire på natten. Det er disse som betyr noe

Så.. gled dere.

Love

I går

I går var jeg å gjorde litt lekser hos en venn. Han var både flink og god, og etterpå drog vi først til Kalandsvannet. Det var rimelig fint. Så drog vi til Myrdalsvatnet. Det var veldig fint. Selv om de, visstnok, har tappet VELDIG mye av det, så var det fint. Jeg trøkket såklart i et gjørmehull, og ble skitten til midt på leggen på den ene foten, og bare nederst på den andre foten. Han sa det var litt fælt. Jeg kunne bli syk. Men jeg var varm, og tok av meg jakken. Jeg sa at det egentlig var likegreit. Jeg hadde jo ønsket meg brune sko en periode.
Etterpå drog vi tilbake og jobbet litt mer med leksene. Så drog jeg hjem, selvsagt litt for sent, men jeg sov godt. Klokken 9 stod jeg opp. Og til nå, 11, har jeg lest biologi.
Vi sees

10 ting…

…dere ikke vet om meg, kanskje!

01. Jeg er hektet på eplejus fra Rema 1000 og isbiter(både blandet og hver for seg)
02. Jeg er halvt islandsk.
03. Jeg kan ikke telle antall beinbrudd i egen kropp med fingrene, her må mer til..
04. Jeg ser så og si aldri på TV
05. Jeg er allergisk mot lekser
06. Jeg sover veldig dårlig på nettene og er dermed over middels redusert hver eneste dag
07. Jeg har nettopp begynt på håndball igjen etter 2 års pause, grunnet ymse.
08. Jeg framstår ofte som litt kynisk og følelsesløs, men det er bare en maske
09. Jeg liker ikke brownies
10. Jeg er hektet på en bok med navn Idas Dans og har lest den 34 ganger. Blir forøvrig like lei meg hver gang, og trenger å gå på “avboking/avrusning”. Den er fin, les den!

Sånn, det var ti ting. Mens jeg skrev kom jeg på mye mer, men ti for gå for nå.
Love

god musikk og gode venner

Åh, dere! Livet smiler fortiden. Ikke bare er det sol i Bergen, men jaggu har ikke jeg klart å samle alle de beste menneskene i denne byen til det som kan kalles min vennegjeng! Jeg bokstavelig talt oser av stolthet når jeg omtaler mine venner, for man finner liksom alt; den snille, den flinke, den gode, den pene, den morsomme, den klare, den sportye, den støttende, den klemmende, den trøstende, den oppmuntrende, den bereiste og så videre.

Bildet over viser en av verdens flinkeste artister, nemlig John Mayer. Åh, han er så flink. I natt skal jeg drømme om alle vennene mine, og ha Slow Dancing in a Burning Room som bakgrunnsmusikk. Det blir bra, dere. Bra!

Love

just do it

Med en blanding av Khia(artist) og imperialisme(historielekse) på hjernen sier det vel seg selv at jeg kommer til å drømme snodig i natt. Jeg er stupa trøtt, og har halvveis stått opp fra drømmenes rike for å gjøre to ting jeg plutselig kom på at jeg måtte gjør før øynene klapser igjen og setter livet mitt på vent.

sofalur

De to gjøremålene er forøvrig unnagjort, og var for det første å blogge, og for det andre å nappe øyenbrynene. Dere kvinner der ute i verden kan si hva dere vil, men det er ingenting som er verre enn nettopp det å nappe brynene. Jeg stilte meg opp foran speilet, tok pinsetten i hånden og ikke før TRETTIFEM nys senere var det ene brynet ferdig. Etter 35 nys kan jeg bekrefte at man både slever og gråter, og dermed verken har kraft eller motivasjon til å fortsette med det neste. For å gjøre dette litt enklere for dere, vil jeg derfor si at jeg sitter her med ett nappet bryr, og undres over hvor mange som egentlig kommer til å merke det. Nå faller kroppen min snart sammen, så jeg gir dere et veldig random bilde å se på, slik at dere ikke drømmer om det siste dere tenkte på(atsjooo), men noe litt finere.

Bildet har jeg tatt selv på den tid da solen enda varmet. I vinterstider som nå, er det bare å slenge de vinterkledde bena(hvem bruker shorts om vintern) under dyna, og å søke ly hos kjente og kjære som har en klem på lur. Jeg sender en cyber-klem til alle dere som ikke er så hissig på klemmefronten, og håper den når frem

Love

typisk søndag

Gjennom en uke uten særlig skoleinnsats blir leksetårnet fort høyt. Egentlig er jeg typen til å bare la tåret stå, men i det siste har jeg begynt å gjøre litt. På den måten har min typiske søndag utviklet seg til å bli en kamp mot dette tårnet. Også i dag er jeg i krig. Historien, sosialkunnskapen og fysikken er for nå tatt av dage, men det er enda mye igjen. Nå må jeg spise. Se på dette bildet imens.

:)

Love

nyttig og ikke fullt så nyttig

Det har gått en dag uten blogg. Mer enn et døgn hvor jeg faktisk ikke har ofret så mye som en tanke mot cyberspace, facebook, its and you name it! Det hele startet fredag, mammas bursdag, hvor jeg fra det første minutt etter skoletid, ble sendt på diverse bursdags-middags-handlinger, både i form av mat og panner og stekeformer og alt mulig rart. Da partyet var over og min mor var vell fylte åtte-og-førti år, tok jeg en snartur til Karl på Nesttun.

Her gikk kvelden, på et blunk, opp i dype tanker og meninger. Jeg husker ikke konkret hva vi egentlig snakket om, men tiden gikk og vips var det så kort tid igjen til jeg skulle på jobb at jeg kunne spå det til å bli et mareritt. Jeg takker for trivelig selskap her, både fra Karl og katten. Tror nemlig det er nevnt tidligere at jeg ikke har noe særlig for katter, da de bare går rundt med makk(blærk!!!) i rompa eller hoster store, ekle hårballer. KARL SIN KATT DERIMOT, Murre, var en egen klasse. En ekte snobbekatt. For det første liker hun(visstnok) ikke å gå i vått gress, og resten av dagene(når hun ikke er ute å unngår vått gress?) ligger hun bare inne og sover eller slikker pelsen sin. Akkurat det med slikkingen var forresten sykt. Jeg har aldri møtt en katt med så myk pels. Deilig Må og legge til at jeg står han litt i gjeld, og kommer dermed med en kunngjøring her på bloggen.

Du hadde rett. Man trenger venner. En-null i deg. Jeg legger meg flat. Sorry.

Legger ut to bilder; et av Karl med pels, og et av katta.

Rema gikk unna i en forrykende fart(nei). Jeg var så trøtt at jeg så ut som en trøtting. Så sliten at øynene gikk ett hakk ned for hvert biib kasseapparatet lagde og språket ble sløvere og sløvere. For trøtten hjalp det faktisk med en terminal krasj i 3-tiden. Det var forøvrig kun på min trøtte den hjalp, da resten av butikken var fullstendig kaos en rimelig lang periode etter at terminal-greiene var fikset.

Videre bar det hjem til taco…

…for så å dra en tur ut i leiligheten til jentene mine. Der så vi Love Actually to ganger, før jeg omsider hadde snakket fra meg om tørt og tynt, vått og stort osv, og dermed kjente at trøtten fra at jeg ikke var i seng før 7 i går!!!, hadde bredd seg til hver eneste celle.

Da jeg omtrent var kommet hjem, ble jeg plutselig stoppet av politi. Jeg var såklart litt rappkjeftet og sa…

Åh, rutinekontroll igjen. Dette er jeg vant med vettø!

Han(politimannen) løftet litt på capsen, og sa i en svært monoton tone;

Har du sett, eller vet du om noen som har tent på Landåshallen?

Jeg lot øynene fare, og jaggu var det ikke flammer veltende ut av den ene sideveggen. Det var faktisk utrolig trist å se hvordan mine barndomsminner gikk opp i røyk. Trist. Jeg hentet pappa, og sammen drog vi ned å stod en hel stund foran favoritthallen mens vi så at hjelpearbeidet gjorde sitt. Skadeomfanget er enda ikke sikkert, men man kan med sikkerhet si at det ikke blir BHK-arrangement i morgen

Triste saker.

Endelig er jeg i seng, og jeg skal sove LENGE! I morgen har jeg nemlig planer som ikke er gøy nå, men sikkert gøy om noen år. For meg, og en annen. To kanskje. Ti og faktisk kanskje. Jeg må sove. Natta.

Love

sterk

Det er kanskje ikke så behagelig nå, eller i morgen for den slags skyld, men bare tanken av at jeg har trent tre ganger i dag gjør liksom livet mye bedre. Jeg merker at…kroppen min takker meg, ettersom jeg er øm og skikkelig sliten akkurat nå. Klokken har jo såvidt bikket over 12-tallet, altså – dette er bra!.
Dere lurer kanskje på hva jeg har gjort? Vell… det hele startet med styrketrening i gymmen, noe som førte til at jeg møtte til håndballtreninger med gangsperr alt før vi begynte. Sånn var det. Jeg har jo skrevet litt om håndballen i det siste, så kan jo slenge på at jeg er keeper for mitt lag, altså er min jobb å sørge(til en viss grad) for at ballen ikke kommer bak målstreken!!. Det er ikke en enkel jobb, og man må rett og slett tåle en støyt i ny og ne(les; alltid). Det ender såklart med at jeg snart kan kalle meg det første heltdekkende-lilla mennesket. Sånn som dette kan det feks gå.

Resten av dagen har gått til lekser, pannekaker, skolen, en liten powernap, kvelds og en lang dusj. Det var egentlig det jeg hadde å berette. I morgen har jeg en overraskelse. God natt peepz.

Love

Heime

Åh, det er godt å få ungdommen i hus. Dette blir den første natten med søvn, etter en hel rekke med søvnløse, for si meg; Hvordan er det mulig å sove når jeg ikke vet hvordan min militære venn fra nabohuset har det?. Vell, jeg er glad han endelig har fått seg en perm, og trives med Fredrik tilbake her han hører hjemme. Hver gang han forlater meg for å atter dra tilbake til militæret, merker jeg at barndommen skranter.

Vi som alltid banket morsekoder gjennom veggen!
Vi som alltid spiste kvelds sammen.
Vi som alltid brukte helger på film og fanteri.

(Bildet over viser min grufullt høye solsikke som ble plantet en gang på 90-tallet.)

Det som og er litt skremmende, er hvordan den lille pjusken av en nabo, i løpet av ungdomskolen og VGS bygde seg opp til å bli ca 194 cm. Jeg husker det som i går da han plutselig stod der, et hode høyere enn meg og langt slankere. Det var en tung tid, det. ATM ser han forøvrig slik ut. I militærstasen. Flott med uniform tør jeg påstå.

Min dag, etter at jeg støtte på Fredrik til all jubel og klem og kos og glede på Rema, har blitt brukt til en evig powernap, og håndballtrening. I morgen har vi pannekaker til middag, så jeg gleder meg. Skolen var jeg på og, da.
Bare for å avslutte dette innlegget kan jeg fortelle at jeg nettopp har dusjet. Derav har jeg mine tviler på om jeg egentlig tåler den body lotionen jeg valgte å bruke, for nå er jeg full i røde, ekle prikker, og jeg klør. Typisk meg.

Sov godt.
Natta.

Love

Venner

Jeg dedikerer igjen. Enda et blogginnlegg skal framskrives min ære, og tildeles dere. Ja, du leste riktig – dere. Denne gang har jeg på den andre siden valgt å dedikere et innlegg til alle som er der ute i min omgangskrets. I hovedsak til dere; som gir meg en klem om jeg ser død ut, som spør hva jeg fikk på prøvene, som ønsker meg en god jobbvakt, som ønsker meg en god kamp, som hjelper meg når jeg står fast, som sender meg hyggelige sms, som snakker til meg på chatten på facebook, som gir meg komplimenter, som er ærlig, som leser denne bloggen, som lar meg være trøtt, som ikke kommenterer at jeg ser ut som en kineser, som holder humøret mitt oppe i klassen og dere som spør om vi skal finne på noe.
Jeg setter veldig pris på det, og er veldig glade i alle sammen(en stor klype salt i begge retninger).

flowers at night

Er dere ikke en av dem? Fortvil ikke. Jeg dedikerer dette også til dere; som smiler til meg når vi møtes i en gang på skolen, som adder meg på facebook, som hilser på meg i byen, som snakker til meg i køen på butikken, som sier;

ja, du er en gledesspreder fra Rema, du

når jeg er på jobben, som får meg til å le bak kassen en lørdagskveld, som gir meg middagstips og også til alle dere der ute jeg enda ikke har rukket å treffe på. Jeg gleder meg.

With a big smile.

For uten dere, vennene mine, hadde jeg faktisk ikke kommet meg gjennom dagen.Jeg hadde ikke fått de fine, søte meldingene som en etter en tikker inn å redder meg fra en remadød, jeg hadde ikke fått høre deres deilige lattre, og dermed ikke kunne brukt min egen(jeg er glad i å bruke den). For meg finnes det ikke noe bedre enn en støttende venn om jeg er trist, lei, sliten og trøtt, eller om jeg er veldig oppspilt, glad og lykkelig. Med venner finner man liksom balansen. For å korte ned noe som kunne blitt en hel samling av romaner, vil jeg bare si; Jeg er så glad i vennene mine, jeg!

Sov godt, jeg har fine drømmer å drømme.

love

Sumarfuggel

I Bergen er det endelig høst. Endelig har bladene begynt å dekke den ellers grå byen med nydelige høstfarger, slik at de 7 fjellene kan renses for liv, før snøen glitrende, ren og stille, kan legge seg som ett hvitt teppe. Jeg vet jo så inderlig at det aldri snør i Bergen, men jeg vil at alt skal ligge til rette for at det kan skje.

Tatt fra halvveis opp Ulriken.

Det var og med høstkulden i kroppen, boblejakke & ull på, at jeg ruslet mot den blå stein for å møte håndballaget. Det første som skjedde var forøvrig at jeg ble beskyldt for å være en sommerfugl.

Hvis du blunker mye, Rannveig, så kommer du til å lette! Du har verdens lengste vipper, og alle, selv menn, er misunnelig. Sommerfugl, det er det du er!

Så klart ser jeg på det som et kompliment, men litt morsomt var det. Kameraet gikk tom for strøm da jeg skulle ta bilde av monstervippene, men jeg lover å komme med et bilde snart.

Uansett var pizzakveld med laget kjekt. Det ble mye latter, snakking, baksnakking av gamle trenere og en del snakk frem i tid, om forventninger, forhåpninger og mål. En utrolig kjekk kveld, som slet i både hode og kropp. Spesielt for meg som enda er delvis påvirket av diverse basselusker fra tannen, og feberen og det skal ikke være måte på. Det er og på det grunnlag at jeg skal legge meg nå. Deilig.

Love